Elevforsøk #7: Sitronbatteri

Hensikt: Å lage et batteri der strømmen kommer fra redoksreaksjonene mellom stoffene i batteriet.

Utstyr:

-       Sitron (en halv i dette tilfellet)

-       Pusset femtiøring (kobber)

-       Sink

-       Galvanisert spiker

-       Sølv

-       Multimeter (+ voltmeter og amperemeter)

-       Lyspære

Fremgangsmåte:

Først måtte vi finne fram alt utstyr vi trengte. Vi brukte dette for å utføre forsøket (sølvkjede vi brukte er ikke avbildet):

Vi brukte ulike kombinasjoner av kobber, spiker, sølv og sink for å måle strøm (målt i ampere) og spenning (målt i volt) som batteriet sendte ut. Dette gjorde vi ved å putte de ulike kombinasjonene inn i sitronen, for så å koble de til enten et multimeter, amperemeter, voltmeter eller lyspære. PS! Et multimeter vil måle både volt og ampere avhengig av innstillinger, så eget apparat for å måle volt eller ampere er strengt talt ikke nødvendig.

Resultat:

Vi fikk ikke lys i lyspæra, men fikk derimot utslag da vi målte spenningen (volt) og strømmen (mikroampere) de ulike kombinasjonene av stoffer ga ut. Dette ble resultatene våre:

Teori:

I dette forsøket brukte vi metoden med to poler og en elektrolytt. Et eksempel er å bruke sink som negativ pol og kobber som positiv pol. Som elektrolytt brukte vi sitronen som strømledende væske. Strømmen som batteriet leverer kommer fra redoksreaksjonene mellom stoffene i batteriet. I redoksreaksjon foregår det en elektronoverføring. Når et atom eller ion gir fra seg ett eller flere elektroner, kalles det oksidasjon. Det kalles reduksjon når et atom eller ion tar opp ett eller flere elektroner.

En kan bruke spenningsrekka til å forklare de ulike utslagene vi fikk.  Det er nemlig slik at jo lenger unna hverandre på lista de er, jo større spenning.. Dette kan en se stemmer i lag med resultatene våre, f. eks ble spenningen mellom sink og sølv større enn sink og galvanisert spiker.

Metallene i spenningsrekka er ordnet etter deres evne til å gi fra seg elektroner. De som står lengst opp vil lettere gi fra seg elektroner (oksideres), og disse kalles for uedle metaller. Metallene som befinner seg nederst på lista kalles edle metaller, og holder seg best i metallform. En kan også bruke spenningsrekka til å forutsi hva som vil skje dersom vi blander et metall med ionene til et annet metall.

Feilkilder:

Vi brukte en halv sitron, og ikke en hel. Dette kan ha en innvirkning på spenningen i sitronen. (Men etter å ha sammenliknet resultatene fra forsøket med en halv sitron med gruppa som brukte en hel, så vi at avviket ikke var så stort.)

Kilder:

Naturfag 3 Studiebok

http://ndla.no/nb/node/14600