Elevforsøk #6: Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Hensikt: Å undersøke fordelingen hos en selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere.

Utstyr:

- deg selv

- PTC-papir

1.     Jeg fylte ut skjemaet med egne fenotyper og genotyper. Det ble seende slik ut:

2.  Deretter brukte jeg det ”genetiske hjulet” for å finne ut hvilket genotypenummer jeg er.

På grunnlag av opplysningene i den første tabellen fant jeg ut at jeg har genotypenummer 51. Det var ingen andre i klassen som hadde dette nummeret.

3.     Dersom noen har likt genotypenummer kan man utvide forsøket med flere egenskaper. Slik ble den andre tabellen seende ut:

Her kan jeg se at jeg har fire genotyper med recessive egenskaper, og fire genotyper som er dominante.

4.     Dersom det fortsatt er noen som har helt like arveanlegg, kan man legge følgende egenskaper til forsøket og krysse av det man har:

5.     Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper?

Sjansen for at to mennesker har helt lik DNA-profil er liten. To personer kan ha en del like egenskaper, men det vil også finnes noen avvik. Selv søsken som har samme utgangspunkt når det gjelder arvemateriale (samme mor og far) vil nedarve ulike kombinasjoner av dominante og recessive egenskaper, og da ende opp med ulike genotyper.

6.     Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper? Begrunn svaret.

Eneggede tvillinger (trillinger, firlinger) kan ha like genotyper. Dette er fordi de to individene stammer fra det samme befruktede egget, som har delt seg etter befruktning med den ene sædcellen og deretter delt seg i to individer med selvstendige celler som har helt identiske arveanlegg.

I tillegg kan menneskekloner ha like genotyper, siden man har gjort en genetisk kopiering av genene og cellene. Da vil klonen ende opp som en regelrett kopi av det andre mennesket med og de vil ha like genotyper.

Kilder:

Naturfag 3 - Studiebok