fredag 21. mars 2014

Jeg vil bli frisk

Hvorfor er det riktig at jeg skal gå rundt med den sykdommen jeg har, når det egentlig finnes en kur for den? Hvorfor er det slik at et egg som egentlig bare skal kastes i søpla, ikke kan brukes til å kurere meg? Hvorfor er det slik at jeg må føle meg hjelpeløs og til bry bare fordi jeg vil at livet mitt skal bli bra igjen? Jeg har ikke kontroll over mine egne muskler, og cafébesøk med venninner som tidligere var en hyggelig sak, har nå blitt et sårt og pinlig tema. Så fort jeg tar i kaffekoppen, rister den kraftigere enn et jordskjelv, og etter et knapt sekund ligger halve kaffekoppen i fanget. Jeg vil ikke sosialisere meg lenger, jeg føler at jeg ikke kan bidra med noen ting. Livet har plutselig blitt så vanskelig, og jeg føler at det ikke er verdt å leve det lenger.

Ja, jeg kan ta medisiner. Men disse vil bare bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomene. Det vil aldri gjøre meg frisk. Jeg vil aldri kunne si at “Jeg klarte det, jeg er blitt kvitt Parkinsons!”. Jeg trenger et alternativ til medisinene, jeg trenger et gjennombrudd i forskningen. Men med samfunnets motstand mot genetisk forskning og bruken av genterapi ser utviklingen av slike behandlingsmåter svært mørk ut. 

Sykdommen går utover psyken min også. Jeg føler meg mindreverdig og oversett, jeg føler at jeg bare står i veien for et samfunn som stadig er i positiv utvikling, mens jeg og sykdommen min bare blir verre. Noen ser på det som at man tilintetgjør et fremtidig barn for å redde meg, men hva mener dere egentlig med det? Det er tross alt aborterte fostre, og egg som er til overs, så da ser jeg ikke problemet. Dessuten så finnes det andre metoder som er mer skånsomme, der man tar en bit av huden til et menneske, og bruker cellene i det. 

Jeg synes det er helt uhørt at vi prioriterer liv på denne måten, og at jeg plutselig ikke skal være like mye verdt som et ufødt barn som skal kastes bort uansett. Hvor har det blitt av likestilling og likeverd? Det gjør vondt å vite at stamcelleforskning knyttet til Parkinsons sykdom blir så nedprioritert i dag. Jeg trenger ikke medisiner, jeg trenger å bli frisk. Sykdommen forkorter ikke bare levetiden min, men ødelegger også livsgleden. Det føles ut som jeg sakte, men sikkert, dør.






mandag 3. mars 2014

Elevforsøk #6: Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Hensikt: Å undersøke fordelingen hos en selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere.

Utstyr:
- deg selv
- PTC-papir


1.     Jeg fylte ut skjemaet med egne fenotyper og genotyper. Det ble seende slik ut:



2.  Deretter brukte jeg det ”genetiske hjulet” for å finne ut hvilket genotypenummer jeg er.


På grunnlag av opplysningene i den første tabellen fant jeg ut at jeg har genotypenummer 51. Det var ingen andre i klassen som hadde dette nummeret.

3.     Dersom noen har likt genotypenummer kan man utvide forsøket med flere egenskaper. Slik ble den andre tabellen seende ut:

Her kan jeg se at jeg har fire genotyper med recessive egenskaper, og fire genotyper som er dominante.

4.     Dersom det fortsatt er noen som har helt like arveanlegg, kan man legge følgende egenskaper til forsøket og krysse av det man har:



5.     Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper?
Sjansen for at to mennesker har helt lik DNA-profil er liten. To personer kan ha en del like egenskaper, men det vil også finnes noen avvik. Selv søsken som har samme utgangspunkt når det gjelder arvemateriale (samme mor og far) vil nedarve ulike kombinasjoner av dominante og recessive egenskaper, og da ende opp med ulike genotyper.

6.     Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper? Begrunn svaret.
Eneggede tvillinger (trillinger, firlinger) kan ha like genotyper. Dette er fordi de to individene stammer fra det samme befruktede egget, som har delt seg etter befruktning med den ene sædcellen og deretter delt seg i to individer med selvstendige celler som har helt identiske arveanlegg.

I tillegg kan menneskekloner ha like genotyper, siden man har gjort en genetisk kopiering av genene og cellene. Da vil klonen ende opp som en regelrett kopi av det andre mennesket med og de vil ha like genotyper.


Kilder:
Naturfag 3 - Studiebok