2.4) Hvordan oppstår drivhuseffekten?
Hensikt:
Å undersøke hvordan synlig lys og
varmestråling slipper gjennom en glassplate. I tillegg skal vi undersøke om
temperaturen i vannet endrer seg ulikt i to forskjellige plastbokser der den
ene er dekket av plast.
Hypotese:
Jeg tror man vil se lyset like
sterkt gjennom glassplata og at varmen fra kokeplata vil kjennes noe mindre når
glassplata kommer mellom hånda og kokeplata. I det andre forsøket tror jeg at
temperaturen i plastboksen dekket av plastfolie vil øke, mens temperaturen i
plastboksen som ikke er dekket, vil forbli den samme og etter hvert synke.
Utstyr:
To termometre
To like store plastbokser
En glassplate
Lunkent vann
Kokeplate
Plastfolie
Lyskilde
Forsøksbeskrivelse:
Vi holdt først opp glassplaten mot
lyset i taket og observerte om lyset var like sterkt som da vi tok glassplaten
bort, altså om det synlige lyset ble hindret av glassplata. Vi tok også
glassplata mellom lyspæra og bordet, tok bilde og sammenlignet om lyset som
traff bordet var svakere enn da vi ikke tok den mellom.
I den andre
delen av forsøket skulle vi undersøke om varmen fra en kokeplate ble forhindret
av glassplata ved å kjenne på varmen når man tok hånda over kokeplata, og sammenligne
med da vi holdt glassplata i mellom.
I den tredje
delen av forsøket la fylte vi opp to plastbokser med lunkent vann og la et
termometer i hver av boksene. Så dekket vi den ene plastboksen med plastfolie,
og satt boksene under en lampe. Deretter målte vi temperaturen i vannet med
noen minutters mellomrom.
Resultat:
I første del av forsøket med lampa og
glassplata så vi at lyset ikke ble
hindret av glassplata.
I andre del la
vi merke til at man merket forskjell om man plasserte glassplata i mellom hånda
og kokeplata eller ikke. Det føltes ikke like varmt da glassplata var i mellom.
I den tredje
delen av forsøket så vi at temperaturen i plastboksen med folie over økte etter
15 minutter. Termometeret som lå i plastboksen uten folie viste at temperaturen
holdt seg lik, for så å begynne å synke.
Her er en
tabell som viser målingene som ble gjort i den tredje delen av forsøket:
Ut i fra
hypotesene jeg laget hadde jeg rett i at lyset ikke ville bli hindret. Jeg tippet
at varmen ville kjennes noe mindre med glassplata i mellom, og dette stemte,
dog jeg trodde at varmen ville kjennes noe sterkere enn det det gjorde. Den
tredje hypotesen var også korrekt i forhold til resultatene vi fikk;
temperaturen i plastboksen med folie økte med 1 grad celsius, mens den sank med
1 grad celsius i boksen uten plastfolie.
Vi kunne sett
fått et mer tydelig resultat med en mindre plastboks som stod lenger under
lyset.
Teori:
Drivhuseffekten
kommer av at drivhusgassene i jordas atmosfære slipper solstrålene inn, men
hindrer mye av varmestrålingen fra jorda i å slippe ut igjen. Om man ser på
glassplata som drivhusgassene, ser vi at lyset ikke blir hindret av glasset,
mens varmen fra kokeplata blir hindret og glasset virker som en barriere. Ved å
putte folie over den ene plastboksen så vi at temperaturen økte mer, enn
plastboksen uten folie. Dette er også et bilde på hvordan atmosfæren holder
igjen noe av varmestrålingen, temperaturen stiger og det blir varmere.
Feilkilder:
Ø Ikke
tett nok plast over plastboksene.
Ø Ikke
lang nok tid til å se en ordentlig økning i temperatur.
2.4) Hva skjer med
havnivået når temperaturen stiger?
Hensikt:
Å se hva som skjer med vannivået i
to like store plastbokser når like store mengder is smelter.
Hypotese:
Jeg tror at vannivået i plastboksen
med isblokken som er lagt oppå steinen vil stige, mens vannivået i plastboksen
der man legger isblokken i vannet ved siden av steinen vil forbli det samme.
Utstyr:
To like store
plastbokser
To isblokker av
samme størrelse
To steiner
Lunkent vann
Linjal
Forsøksbeskrivelse:
Vi fylte opp to like store
plastbokser med lunkent vann og satt to steiner av ca. samme størrelse oppi.
Deretter la vi den ene isblokken oppå en av steinene, slik at den ble liggende
delvis på steinen og delvis i vannet. Vi la den andre isblokken i vannet ved
siden av steinen i den andre plastboksen. Deretter satt vi de to plastboksene
under en lampe, og ventet på at isblokkene skulle smelte. Vi målte etter hvert
vannivået med en linjal.
Her
ligger isen i vannet ved siden av steinen. Her ligger isen delvis på steinen og i
vannet.
Som man ser i tabellen over stemte
hypotesen jeg hadde om at vannstanden i plastboksen med isblokken som lå delvis
oppå steinen ville øke, men den andre forble lik den var før isen smeltet.
Teori:
Det er bare isen som ligger på landmasser
som fører til økning av havnivået.
Ved hjelp av dette forsøket kan en
lage et forenklet bilde av hva som skjer på Nordpolen og Sørpolen når isen
smelter. Isblokken som ligger i vannet i den ene plastboksen kan sammenlignes
med isen på Arktis (Nordpolen); den ligger i vannet, og ikke oppå fjell
(forenklet med stein i dette tilfellet). Isblokken som ligger delvis oppå
steinen og delvis i vannet kan sammenlignes med isen på Antarktis (Sørpolen);
store deler av isen ligger på fjell, og ikke i vannet. På denne måten kan vi si
at om isen på Arktis smelter, vil det ikke ha noe å si for vannstanden, men
dersom isen på Antarktis og på Grønland smelter, vil vannstanden øke, og dette
kan få store konsekvenser for lavtliggende land som Nederland og Bangladesh.
Feilkilder:
Ø
Øyemål (kan lese av feil på linjal)
